Eugenies førsteinntrykk

26.3.2019

Skrevet av:

Monica Sjåvaag Kjosavik

«Dette stedet er rent og organisert. Jeg ser ikke mennesker som vandrer uten et mål, mange mennesker som dytter borti hverandre. Og heller ikke kaos med biler som tuter og mye bråk. Her er det ordentlig. Første dagen da vi kom og så at vi skulle bo midt i et lyskryss, tenkte jeg at her får jeg aldri sove. Men jeg sov som en baby, for vinduene var isolerte og bilene lagde nesten ingen lyd. Det er mange flere biler her, men de lager ikke så mye bråk, for de bruker ikke tuta.»

Eugenie kom fra Uganda med barna sine som OFF(overføringsflyktning) familie 13.3.2019. Med seg har hun ungdommene sine, tre gutter og ei jente. De reiste i nesten et døgn før de landet på Kjevik om ettermiddagen. Vi ventet spent med mat fra hjemlandet og et stort ønske om at de skal få et godt liv i det gule huset på Shelter, og i Norge. Les også om det gule huset søker en familie her.
Hele familien snakker engelsk og det gjør kommunikasjonen lettere den første tiden. Vi sitter med en kopp kaffe en drøy uke etter ankomst, og hun forteller om sitt førsteinntrykk av landet:

«Husene har ikke høye gjerder og sikkerheten er helt annerledes. I Uganda er vi vant til å låse alle rom, både stua og soverommene og min jobb er å passe på at barna er trygge. Hver kveld må jeg låse porten og alle dørene innvendig. Jeg har nøklene på mitt soverom. I Uganda er det mange innbrudd og særlig mens du sover, er du utsatt. Jeg har historier om venner som har mistet alt, mens de sov. Her er det annerledes. Her er folk frie.»

Den første kvelden ville guttene se byen, men datteren ble ikke med. Jeg spør hvorfor og hun forteller at det ikke er trygt for en jente å gå ut om kvelden, ikke engang til butikken. Jeg forteller at her kan jenter gå ut hvis de er sammen med noen.

Første selfie med noen av ungdommene på Shelter, første kveld i Norge
Hvitt, hvitt, hvitt!

«Her er det rent ute i gata uten søppel. Inne i huset er det helt hvitt, øynene mine blir helt røde. Hvitt, hvitt, hvitt, over alt inne i husene. I husene i Uganda er det mange farger, men der er det også skittent og støvete alle steder.» Eugenie forteller om forskjellene at hun undrer seg: «I Uganda jobbet jeg som fransklærer i en amerikansk familie og når jeg kom dit, var jeg på besøk i noen timer før jeg gikk hjem igjen. Nå blir jeg litt forvirret for jeg tenker at jeg bare er på besøk, som der. Men dette er hjemme nå og det er hvitt! Jeg bruker tid på å venne meg til det. Det amerikanske huset er mer likt husene i Norge. I det amerikanske huset hadde de hushjelper som vasket og holdt huset rent.»

«Jeg elsker Norge. Jeg har kjøleskap her og i kjøleskapet kan barna mine finne frukt som de kan spise. Hver dag! Det er flott at Norge er så organisert og velutviklet at de hjelper oss som kommer. Uganda har frisk frukt, men det er veldig dyrt.

Kommunen har organisert oppstarten for oss. Mr. Thomas har vist oss alt! Han har hjulpet oss med å finne det vi trenger her. De har en fin plan for oss. Les mer om forventninger før ankomst her.

Jeg har ikke sett noe vanskelig her ennå. De sier at det kan være vanskelig å finne en jobb, men jeg er vant til å klare alt selv. Jeg tror det er lettere her fordi samfunnet er mer organisert. Kommunen tilbyr språkopplæring i introduksjonsprogrammet slik at vi lettere kan finne en jobb. Intro programmet er en fin måte å komme inn i samfunnet på."

Er Norge som du forventet? «Det er mye bedre. Norge er godt. Dette er et godt land og et rikt land. Alle tar del i rikdommen, ikke bare noen få privilegerte. Her skal det bli godt å bo og leve. Alle er likeverdige her. Når et barn blir født, er sosialsystemet i Norge en hjelp i oppveksten. Det er sikkerhetsnett i samfunnet som hjelper de utsatte. Det er jeg ikke vant til.»

No items found.