Onsdag denne uka flytter en ny familie inn i det gule huset. Vi har forberedt oss lenge og huset er vasket og alt er gjort klart til innflytting. Thomas fra kommunen har levert møbler og skrudd de sammen. Hvitevarer ble satt på plass i går og møter med politi, vaksinasjonskontor, helsesjekk og NAV er avtalt de første dagene etter ankomst.
Det er mye praktisk som skal skje den første tiden: innkjøp av møbler og klær, opprettelse av bank og identifikasjonspapirer, innkjøp av mat for å nevne noe. Thomas er heldigvis dreven og vet hva som skal gjøres. Det er godt å samarbeide med kommunen, når vi kan spille på lag slik som vi gjør med Thomas. Og det er mye som forberedes!
Denne familien kommer direkte fra sitt naboland og rett til oss med fly. De er en såkalt OFF (overføringsflyktning) familie. De er kvoteflyktninger via FN. De reiser fra flyktningleir direkte til Shelter.
Hva tenker de? Hva vet de om Norge? Hva er de opptatt av nå?
Minner og levd liv ligger som et bakteppe, når dette nye kapittel skal begynne.
Klarer de å se for seg hva trygghet kan være?
Hvem er de? Hvilke interesser og kompetanse har de?
Hvordan oppleves møtet med en ny kultur, språk og temperatur?
Hvordan sortere minner og fremtidshåp?
Jeg våknet i natt og tenkte på familien som kommer. De skal bli en del av vår shelterfamilie. Vi skal oppleve gleder og sorger sammen. Vi skal bety noe for hverandre i fremtiden. Vi vil hjelpe hverandre og være og lære mye sammen.
Men nå er det eneste jeg vet om dem: navn, alder, kjønn og opprinnelsesland.
I dag har jeg mange spørsmål. I morgen kommer de!
