På 17.mai forsto Thomas plutselig at flagget tuller man ikke med. Da vi skulle henge opp flagg og vimpler til pynt, og et flagg kom borti marka i bakgården, reagerte Heidi og jeg spontant. Et flagg skal respekteres, det skal heves høyt og ikke i bakken. Flere av beboerne ble forundret, men vi har lært dette fra barnsben av, og er stolte av flagget og landet vårt.
For Eugenie og familien var det å komme til Norge nytt og fremmed, men 17.maifeiringa tok kaka. Vi hadde formidlet tradisjoner og snakket om 17.mai i norskundervisningen, så de var litt forberedt, men ikke helt, for hvor kom alle disse menneskene fra og hvorfor var de så vennlige og glade?
Refleksjonene deres omkring å ha en nasjonaldag med frie og glade mennesker som jubler og er gode med hverandre. Og at det er trygt å bevege seg ute i byen, gir meg også mange tanker. For Mwinja er hele dagen en stor opplevelse og høydepunktene er borgertoget og fyrverkeriet på kvelden. Dette har hun aldri sett i virkeligheten før.
Feiring av nasjonaldagen har vi gjort tre ganger på Shelter nå og vi ser at vi lager tradisjoner sammen. Vi møtes utenfor den blå porten under hvert tog som passerer og står sammen med beboere og tidligere beboere og andre venner. Etter borgertoget spiser vi sammen i bakgården.
For meg som snart har feiret 17.mai 50 ganger i Norge, er det en opplevelse å se ansiktene fulle av forundring og fryd. Å få dele denne flotte dagen med mennesker som har levd i krig og vanskeligheter, er ekstra fint. Tenk at Norge har blitt et nytt hjem, et trygt og godt hjem for vennene mine.
