«Jeg reiste fra Aleppo på morgenen den 7. mars. Jeg snudde ryggen til barndomsbyen min og jeg husker hele reisen. Først dro vi til Libanon og fikk ordnet alle papirer. Det var 10. mars jeg kom til Norge. Og det var en uforglemmelig dag. Det er en dag, som jeg kommer til å fortelle videre til min familie og venner i fremtiden.»
Hvem er du? «Jeg heter Thomas, og bor her på Shelter. Jeg kommer fra Syria og er 19 år gammel. I hverdagen går jeg byggfag på Tangen videregående skole. Og jeg jobber både på McDonalds og Q42. Jeg kom til Norge i 2017, så det er 2 år siden.»
Fortell litt om barndommen din? «Jeg bodde i Aleppo, Syria. Ofte på vei hjem fra skolen, så dro jeg å besøkte pappa på jobb. Pappaen min jobbet som mekaniker, og det gjorde både onkel og bestefaren min også. Det er noe jeg også driver mye med på fritiden. Jeg lekte ofte med kameratene mine, og kaller oss for brødre nå. Etter jeg hadde besøkt pappa på jobb, gikk jeg på besøk til bestemora mi. Dette var på en måte en tradisjon for meg å gjøre. Og familien min i Syria gjør det fortsatt. Faren min jobbet med business i 25 år. Men i 2014 mistet han jobben sin, under krigen. Og det samme gjaldt onkelen min. Så det å studere for meg i Syria i denne perioden, var bare en fjern drøm. Det var vanskelige tider og jeg passet på lillesøster. Men da jeg kom til Norge, kunne endelig denne drømmen bli sann.»
Hvordan har livet ditt vært til nå? «Det har vært tøft for meg. Tiden fra mamma flyktet og vi ventet på familiegjenforeningen var lang og vanskelig. Nå savner jeg mine venner og familie i Syria. Dette var den «verste» delen for meg. Men for meg selv, var dette det eneste håpet. Krigen kom i Syria, og livet begynte å bli veldig hardt. Så når jeg var på vei til Norge, følte jeg meg voksen. Jeg kan si at det var en fin måte å starte livet mitt på «nytt» igjen. Jeg følte meg selvstendig og voksen.»
Hvordan var det å flytte til Norge? «Jeg forstod jo ikke språket, men de snakket engelsk i Norge så det hjalp meg en del. Og folk ute, f. eks på bussen, smilte og var imøtekommende. Jeg følte meg veldig godt tatt imot. Mammaen min kom først til Norge, også søkte hun familiegjenforening. Deretter kom resten av familien min. Det startet med bare ett rom på Slettheia for alle fire i familien min, og det kan jeg si var helt kaos. Men etter to måneder fikk vi større leilighet.»
Hvordan var det å flytte til Shelter? «Å flytte til Shelter, gikk egentlig veldig greit. Jeg var klar for å bo alene, og sier aldri nei til utfordringer. F. eks, det å bruke vaskemaskinen og ha ansvaret for økonomien min var nytt for meg.»
Hvordan er det å bo her? «Jeg trives svært godt, vi er som en stor familie. Selv om dette er mitt første hjem uten familien, er de ofte på Shelter og jeg ofte hos dem. Shelter er en fin plass å bo for seg selv for første gang. Jeg får lære meg å bli selvstendig, men vi hjelper samtidig hverandre. Det er lett å bli kjent med hverandre. Det er ekstra koselig om sommeren, fordi da griller vi ofte og vi alle er samlet ute i bakgården. Jeg har fått gode venner i Shelter. Det er mye kjærlighet som spres her.»
Foto: Thomas privat og Shelter
