«Jeg føler det ubehagelig hvis jeg ser noen lide. Jeg har sett mange som har forskjellige store problemer.» Helt siden hun var 6 år og bodde i Kampala i Uganda, har hun hatt lyst til å bli lege. «Jeg vet ikke om jeg klarer det, men jeg vil!»
«Jeg ville bli lege fordi det det var så mye problemer rundt meg. Jeg følte at jeg skulle bli lege. Men nå er det annerledes. Det er vanskelig å komme inn på studiet i Norge, men jeg tror jeg klarer det. Jeg behøver ikke å studere i Norge heller, jeg kan dra til et annet land. Det er mange muligheter.»
«Jeg skal gå på skole i mange år, men jeg liker skole. Egentlig hadde jeg nok med de skolene jeg gikk på i Uganda og vennene jeg fikk der. Jeg tenkte mye på hvordan det ville bli å gå på skole i Norge. Jeg gledet meg ikke. Og jeg ble skuffet da jeg måtte gå på norskkurs og lære språket først. Nå på videregående er det bedre.»
Mwinja kom til Norge og Shelter i mars 2019. Familien består av mor og fire ungdommer hvorav hun er yngst og eneste datter. Hun er 17 år. Reisen gikk med fly fra Uganda og til Kjevik. Så møtte saksbehandleren Thomas familien og kjørte dem til Shelter. Mwinja trodde at den blå døra var til leiligheten deres, men oppdaget snart at det var flere folk som bodde i Shelter. Den blå døra ledet inn i en bakgård og det var flere hus med leiligheter.
«Først var det kaldt. Jeg hadde på mokkasiner og frøs. Riktignok hadde jeg jakke og skjerf, men det var så gjennomkaldt i Norge og vi kom i mars. Dagen før, i Kampala, var det så veldig varmt. Overgangen ble stor. Jeg husker også at det var veldig stille i byen, ingen mennesker og biler i forhold til hva jeg var vant til. Det var fjell, trær og natur. Mamma fortalte meg at denne nye byen ligner på den byen jeg ble født i, i Kongo. Jeg husker ingenting fra det stedet, men det var fint å se noe som ligner. Jeg kom nesten tilbake til den byen jeg ble født i, men i feil land, feil verdensdel og feil temperatur.»
Les om mammas førsteinntrykk av Norge her
«Jeg ble kjent med menneskene på Shelter først. Heidi, som bodde der, spurte meg hva jeg liker å gjøre. Hva skulle jeg si? Jeg visste ikke hva jeg likte, så jeg sa at jeg liker å studere, lage mat, lese bok og sånn. Jeg hadde ikke så mye fritid før jeg kom til Norge. Mesteparten av tiden min gikk med til skole og lekser. Og når jeg ikke jobbet med skole, var jeg med venner. Jeg tenkte aldri over hva jeg likte å gjøre.»
«I Uganda bodde jeg i 3 år i hostell, mens jeg gikk på skole. Det var flere perioder i løpet av året, som skolen var stengt og vi hadde ferie. Det var nytt for meg å bo sammen med familien min. Det er annerledes enn i hjemlandet. Der er det vanlig å gå på skole hvor man også bor på skolen og treffe familien i ferier. Mamma måtte jo også jobbe så mye for at vi skulle ha et godt liv.»
«Jeg er glad for at vi har fått være så mye sammen etter at vi kom til Norge. Vi har aldri vært så mye sammen før. I begynnelsen var det veldig rart, men etter noen dager og uker så ble vi vant til det. Denne tiden er den beste i livet mitt. Jeg har savnet mamma mye da jeg bodde på hostell i Uganda.» Mwinja blir tankefull.
«Jeg er veldig interessert i å lære språk. Jeg bestemte meg for å lære norsk fort, fordi jeg ville starte på utdannelsen min. Da må jeg kunne språket. Jeg jobbet så hardt og etter ett år kunne jeg starte på videregående.»
«Jeg visste ikke hva Shelter var. Jeg ble bare plassert der. Jeg var overføringsflyktning og kom rett til Shelter. Jeg synes det var annerledes enn de hadde fortalt meg. Før vi kom til Norge, gikk vi på kurs om Norge. Derfor visste jeg litt. Der sa de at norske mennesker er veldig reserverte. Jeg tenkte at jeg blir kjent med nordmenn etter hvert i skolen. Overraskelsen var stor da vi ble møtt av mange mennesker som ønsket oss velkommen. De lagde middag og jeg ble oppmuntret. Jeg var lei meg for å forlate venner i hjemlandet, her var det folk som ville være sammen med meg. Det var en lettelse.»
«Tiden på Shelter var fin. Jeg likte å spille brettspill, spesielt å lære nye spill. Jeg visste ikke at det er en fin måte å være sosiale på. Jeg ble kjent med flere nye mennesker. Så reiste vi på to helgeturer, først til Åmli og så til Brokke. Vi bodde midt i byen og jeg likte å gå på tur utenfor byen. Å gå på ski var vanskelig, kaldt og skummelt. Jeg vil ikke gjøre det igjen. Jeg frøs og falt. Men det var en god opplevelse å prøve nye ting.»
Om noen år, når hun er lege og har mann og barn, må hun lære barna sine å gå på ski. «Neinei, det blir vanskelig! Men det er mange år til, kanskje jeg er i Norge eller ikke. Vi får se. Kanskje jeg blir glad i å gå på ski.»
Brokketuren kan du lese om her
Mwinja og familien bodde i Shelter i ett år og så flyttet de til en bydel i Kristiansand. Hun reflekterer over forskjellene mellom Shelter og en vanlig bolig og sier at det er forskjellig. Hun savner at mennesker jobber sammen. Savner at folkene hjelper hverandre også utenfor familien. «På Shelter kan jeg velge om jeg vil være hjemme hos min familie, eller være sammen med flere. Vi har fellesskap og hjelper hverandre.»
«Jeg har ikke fått så mange norske venner, de er litt usosiale og det er jeg også. Det er ikke noe problem å si hei. Men jeg er litt sjenert. På skolen er det rart å si hei til noen jeg ikke kjenner. Jeg har gått på norskkurs helt til nylig, og der er det ingen norske. Jeg får flere muligheter fremover.»
Hun tror ikke hun blir boende i Norge hele livet. Det er godt å skifte omgivelser. Hun kan bo en stund, men etter hvert vil hun prøve noe annet. Kanskje et annet land i Afrika eller et annet sted i verden. «Jeg vil bli lege for å hjelpe mennesker i verden, der hvor det er store problemer. Jeg vil reise tilbake til Afrika. Hvis jeg blir lege, skal jeg ikke bli her. Her er det et godt helsesystem. De trenger meg mer andre steder.»
Alle bilder er fra tiden i Shelter og aktiviteter Mwinja har vært med på i Shelter etter at hun flyttet.
Foto: Shelter, Terje Gustavsen og David Åkerlund Foss
