Han heter Samer. Da han kom til Shelter i 2021 sammen med kona si, Rehab, kjente vi ikke historien hans. Han hadde nok opplevd en del vanskelig, tenkte jeg, men han sa ikke så mye om det. I stedet for fleipet han mye og brakte mye munterhet inn i fellesskapet vårt.
Etter hvert som vi ble bedre kjent, åpnet han seg mer opp. I dag forteller han sin historie:
«Jeg ble født i Damaskus og levde og gikk på skole der i 7 år. Jeg vokste opp i en familie med mamma og pappa og ni søsken: 7 brødre og 3 søstre. Begge foreldrene mine døde før krigen startet i 2011."
En av brødrene bodde og jobbet i Abu Dhabi som arabisk lærer, han har to utdannelser, advokat og lærer. Han har bodd der i mange år, ble pensjonist og fikk kreft og døde i 2019.
"Det var veldig vanskelig for meg da han døde. Jeg var asylsøker i Ulsteinvik og så langt borte. Jeg ville være nær. Han hadde betydd så mye for meg. Han hjalp meg med penger i vanskelige perioder og tok hånd om meg da jeg kom til Abu Dhabi.» Samer er trist. Han ville så gjerne hedret sin bror.
«Jeg har tre brødre i Syria, en bror var i militæret og han ble advokat etterpå. En annen studerte språk og jobbet som engelsklærer og en flyttet til Hellas og er flymekaniker. Min bror i Hellas utdannet seg i Moskva og fant sin kone der. Ett av deres barn giftet seg med broren til Rehab."
"Da jeg var barn og ungdom, likte jeg å svømme. I 1978 begynte jeg å jobbe som elektriker og i 1980 ble jeg sjef og fikk jobb i en militær bedrift hvor jeg jobbet i 6 måneder. Jeg var 15 år. Så tenkte jeg å reise til Abu Dhabi til to av brødrene mine.»
Men i 1981 kom politiet plutselig hjem til familien og ville hente broren. Han var ikke hjemme, så da tok de Samer og en annen bror, i stedet for. «Broren min var motstander av presidenten og mange ble fengslet på den tiden. Hafez al- Assad, altså presidenten, ville fengsle alle som var hans motstandere.»
Samer forteller bakgrunnen for arrestasjonen:
«Det var en venn av broren min som ble fengslet etter at det eksploderte en bombe i Damaskus. Politiet knyttet bomben til vennen og kom etter alle hans venner, inkludert min bror. Politiet fortalte oss at vi ville bli løslatt, når broren vår meldte seg for politiet. Men han kom ikke og regimet tok meg som gissel. Jeg satt inne 10 år og 15 dager. Den andre broren min ble løslatt etter 3 år. «
«Jeg ventet og ventet. Jeg fikk ikke besøk fra familien min. De visste ikke hvordan jeg hadde det og fikk ikke lov å besøke meg.»
Samer blir alvorlig når han tenker tilbake:
«Jeg så ikke sola og ble syk. Jeg fikk skiveutglidning i ryggen og fikk ikke hjelp.
Noen perioder var det mange i samme celle, andre ganger var jeg alene. Først var jeg i et stort rom med mellom 60 og 75 fanger. Det var ikke plass til å sove. Men vi delte på å sove, noen satt ved veggen, mens andre lå tett i tett for å sove. Og så byttet vi etter to, tre timer.
Det var veldig dårlig mat. For eksempel fikk vi ett egg til tre personer og to eller tre oliven og litt brød til frokost. Vi fikk kald te uten sukker. Etter ett par år sluttet jeg å spise og drikke, jeg sultestreiket. Kravet mitt var å få besøk av familien. Jeg trengte penger for å kjøpe mer mat og klær og sjampo. Da ble jeg syk og ble flyttet til sykehus. Etter 12 dager overtalte en lege meg til å begynne å spise. Han sa at familien kunne komme på besøk. Da jeg begynte å spise, fikk jeg problemer med magen.»
Samer stopper opp og tenker før han fortsetter:
«Tilbake i fengselet spurte en brigadegeneral hva jeg ville. Jeg trenger besøk og penger fra familien min. Han sa at det får du ikke, du kan bare slutte å spise igjen. Da sparer vi mat.»
«Etter 10 år ble jeg løslatt. Jeg hadde ikke jobb, penger eller venner. Ingen ville snakke med meg. Jeg kunne ikke få pass fordi jeg hadde vært i fengsel. Jeg var 25 år. Jeg fikk førerkort og ble kjent med Rehab.»
I 18 måneder prøvde han å få pass, og fikk tilslutt ett som varte i tre måneder. Samer reiste til Abu Dhabi for å jobbe. Etter tre år kom Rehab og de giftet seg og fikk sønnen Moaz 26.juli 1997. Etter fire måneder dro Rehab og Moaz til Syria og Samer flyttet til Hellas.
Samer fortsetter:
«Mens jeg jobbet i Aten, pusset Rehab opp leiligheten i Damaskus. I 2007 kom jeg tilbake til Syria og i 2011 startet krigen. Vi ville ikke reise for vi hadde to leiligheter. I 2016 ble området bombet og vi måtte flykte til andre deler av landet. I vårt område var vannreservoaret til Damaskus.
Begge leilighetene som vi hadde brukt så mye tid og penger på, ble ødelagte. Vi hadde ingenting igjen. Politiet hentet broren min og spurte etter meg.
Vi var fortvilte og utslitte. Vi flyktet.»
Kommer snart:
Rehabs historie kan du lese mer om i del 2.
Les mer om flukten og hvordan det var å komme til Norge i del 3 av denne serien om Samer og Rehabs liv.
Foto hovedbilde: Terje Gustavsen
Øvrige foto: privat og Shelter