Mitt møte med Norge

24.3.2020

Skrevet av:

Heidi Bynke

Pelin (27) flyttet hit til Kristiansand i oktober i fjor. Likevel føles det som vi har kjent hverandre lenge. Hun bor ikke på Shelter, men er med på det som skjer, enten det er fellesmiddager, kvinnegrupper, nyttårsaften eller hyttetur.

Når vi treffes, kommer hun rett fra biblioteket, der hun har hjulpet ei ung jente med leksene. Før dette hadde hun truffet ei dame i byen.

-Er du sosial?

-Ja, jeg er utadvendt, sier hun og smiler.

Tidligere i uka var hun på informasjonsmøte i Røde Kors for å bli besøksvenn. Hun er også med frivillig som leksehjelp.

-Jeg er leksehjelp for innvandrere fordi jeg skjønner hva de føler. De trenger å prate.  Fordi de er helt nye i Norge, kan vi skjønne hverandre når vi snakker.

-Du er veldig engasjert, Pelin. Hva er motivasjonen din?

-Jeg får energi når jeg hjelper andre mennesker. Da glemmer jeg mine egne problemer. Hvis jeg treffer andre, føler jeg meg bra!

Pelin kommer fra Tyrkia, og hun kom til Norge i oktober 2018. Hun forteller at det var en overgang å komme til Norge.

-Kultur og språk var helt annerledes. Min engelsk er ikke bra, så jeg måtte lære norsk veldig fort for å gjøre meg forstått. Heldigvis liker jeg å lære nye ting.

Jeg husker en opplevelse fra den første tiden i Norge: Jeg bodde i Råde. En dag var jeg på vei til butikken med broren min. En mann løp forbi og smilte til meg. Jeg ble litt sjokkert. Hvorfor det? Det er ikke vanlig i Tyrkia. Mennesker ser bare rett fram. Kanskje man blir litt irritert når noen smiler.  Det er litt rart synes jeg. Hvorfor smiler vi ikke til andre mennesker?

-Men du smiler jo mye. Er det det fordi du er i Norge nå, eller er det fordi du er du?

-Det er fordi jeg er jeg.

I Tyrkia var hun mattelærer, og hadde også privattimer med elever. Her i Norge har Pelin jobbet som assistentlærer på videregående skole. Hun sier skolesystemet er annerledes.

-Norsk utdanning er helt forskjellig fra Tyrkia. Det er ikke så mange elever i klassene her. Læreren er veldig koselig, og elevene kan si lærerens navn. I Tyrkia er læreren streng.  Det er omtrent 40 i klassen, og det kan bli litt mye prat.  

Pelin lærte selv norsk på Larvik Læringssenter. Hun er godt fornøyd med tiden på norskkurs.

-Norskundervisning for utlendinger, er kjempebra. Læreren er flink til å forklare. Jeg ble kjent med læreren min som er ei veldig hyggelig dame. Vi har fortsatt kontakt nesten hver uke. Hun har besøkt meg her i Kristiansand. Hun var først læreren min. Nå er hun min venn.

Også TV kan være en måte å lære norsk på.

-Jeg er glad i Netflix. Nå ser jeg på en norsk serie. Jeg bruker tyrkisk undertekst. Etterpå skal jeg se den igjen med norsk undertekst. Til slutt skal jeg se den på norsk, uten tekst.

I oktober 2019 flyttet Pelin til Kristiansand.

-I Larvik hadde jeg ikke venner og det var litt kjedelig for meg. Men i Kristiansand ble jeg fort kjent med mange norske. Shelter hjalp meg mye.

-Hvordan da?

-Mange kommer på fellesmiddag hver torsdag. Vi er sammen, spiser sammen, lærer om hverandres kultur, og gjør mange aktiviteter sammen. Også ble jeg kjent med noen på Shelter, som jeg møter andre steder, på kafe for eksempel.

-Hva tenker du er hemmeligheten for god integrering?

-Først og fremst er det åpenhet. Jeg spiser for eksempel alt.

Norge ligger helt i nord. Derfor tenker kanskje folk at nordmenn er litt vanskelige å få kontakt med. For eksempel på bussen, sitter de aleine. Men nordmenn er veldig hyggelige. Mange sier nordmenn er litt lukkede, men de er ikke det!

Vi må like å lære nye ting, og ikke være redd for det. Det er ikke sånn at du ikke må lære deg det, det er ikke riktig, for vi skal bo i Norge. Derfor må vi ikke være redde. Bli kjent, ikke vær redde for å treffe mennesker.  For eksempel, hvis det er lønningspils på jobb, er noen redde fordi de ikke drikker alkohol. Men nordmenn respekterer andre, det er jeg helt sikker på. Men vi må ikke være lukket. Jeg tenker at hvis jeg ikke er åpen, er det vanskelig å bli integrert i Norge.

-Hva var førsteinntrykket av Norge?

-Snø! Vi kom til Norge 29.okt 2018. Den første snøen kom i Norge den dagen. Vi har snø i Tyrkia også, men ikke som i Norge. En annen ting jeg la merke til, var at politiet i Norge ikke har våpen. Det var et sjokk for meg.

Norsk natur

-Det beste med Norge er naturen, for jeg liker å gå på tur.

I Larvik gikk jeg på tur i skogen nesten hver helg. Noen ganger gikk jeg alene, og noen ganger gikk jeg med læreren min.

Jeg har et godt minne: Tre elever i klassen min, broren min, læreren min og jeg, dro på dugnad på en øy utenfor Larvik. Vi plukket søppel. Mange kom sammen med oss. Vi tok båt ut dit. Det var mange nordmenn der og vi snakket mye sammen da vi plukket søppel. Etterpå grillet vi pølser og snakket sammen. Det var en kjempefin dag. Jeg deltok mange ganger på dugnad i Larvik.  I gamle dager i Tyrkia var det mer vanlig å hjelpe hverandre, men ikke så mye i dag.

Pelin forteller også om et annet godt minne fra tiden i Norge:

-Vi dro på hyttetur en helg med Shelter. Det var kjempefint fordi det var min første gang på ski. Det var kjempebra og vi pratet mye med hverandre. Vi sov i ei stor hytte og vi hjalp hverandre på kjøkkenet og med andre ting. Jeg lærte et norsk spill som het «fem-fingersuppe.»

Vi var mange ungdommer der. Vi pratet, og vi gikk en kveldstur ute.

-Er det steder du har lyst til å se her i Norge?

-Jeg har lyst til å reise til Nord-Norge, fordi jeg vil se nordlys. Jeg vil gjerne reise til Lofoten.

Jeg har vært i mange byer i Norge: Kristiansand, Larvik, Oslo, Stavanger, Steinkjer og Trondheim. Kristiansand er min favoritt fordi jeg trives godt, og har fått venner her.

Picture
Cecilie og Pelin på nyttårsfest i Shelter
Picture
Pelin lager krumkaker til førjulsfesten


No items found.