«Broren min Sami og jeg bor i Kristiansand. Han kom i 2014 og jeg kom i 2022.»
Mengstab reiste fra familien og landet sitt, Eritrea, i 2016. Han var bonde og hjalp foreldrene sine med gårdsarbeidet. De hadde kuer og sauer. Byen var veldig liten. De dyrket tomater og chili og mye mer. Husene hadde ikke strøm, så matlaging foregikk utendørs over ild. Komfyr og kjøleskap fikk han først i Norge.
«Jeg tok med min kone og sønn og reiste gjennom Etiopia til Sudan. Der ble vi i fire måneder.» Familien bestemte at Mengstab skulle reise til Europa. «Så dro jeg videre til Libya alene. Jeg ville ta båt til Italia. Jeg hadde ikke nok penger til smuglerne. De krevde 5000 $. I stedet for ble jeg fengslet og var 4 år i Libya. Det var en vanskelig tid. Jeg er så glad for at ikke familien min var med til Libya. Etter fengselet fikk jeg kontakt med Røde kors som hjalp meg med mat og klær. Senere fikk jeg intervju og ble sendt til Rwanda i Røde kors leir. Det var veldig bra for meg og menneskene der var veldig gode.»
«Jeg kom til Norge 16.juni 2022 og flyttet rett inn i Shelter. Jeg kunne endelig puste ut.»
Dagen etter møtte Jan en mann utenfor som sa han skulle besøke Mengstab. Han var broren og hadde ikke sett Mengstab på mange år. Jan fikk være med da Sami og Mengstab klemte hverandre og møttes igjen i Kristiansand i Norge.
Så begynte arbeidet med å få den lille familien til Norge. Kona og sønnen ble igjen i Sudan og det er lenge siden de har vært sammen. Sønnen er 12 år og Mengstab er 35 år.
Søknad om familiegjenforening tar tid, men imens blir Mengstab en del av shelterfamilien også. Han uttrykker ganske tidlig at dette er hans norske familie og fremhever Monica og Jan. Jasmine hjelper også masse og det har vært godt og trygt å komme i fellesskapet i Shelter. «Hver torsdag spiser vi sammen og snakker om uka og andre ting vi lurer på. Vi spiller med alle folka fra Syria, Ukraina og de andre. Jeg liker best domino. Jeg elsker å bo sammen med alle de fine folka på Shelter.»
Han har begynt på skole og lærer norsk. Det er ganske vanskelig, men han har gode lærere.
«Norge har frihet og fred! Jeg kan slappe av her. Jeg er så takknemlig for å bo i et så fint og fritt land.»
Kona og sønnen som bor i Sudan, opplevde at krigen kom til dem. I april 2023 startet en krig mellom sudanesiske væpnede styrker og paramilitære, rivaliserende fraksjoner av militærregjeringen. Kampene konsentrerte seg rundt hovedstaden Khartoum og Darfur regionen. Den norske ambassaden stengte ned og Mengstabs lille familie befant deg midt i skuddlinja. Søknaden om familiegjenforening lå til behandling hos udi.
Det er vanskelig å sitte i Norge og vite at de er utrygge. Noen dager i april fulgte hele gjengen på Shelter den lille familiens flukt fra krigsområdene i hjertet av Sudan, til grensen og inn i Etiopia. Vi støtter hverandre i Shelter. Når en deler nyheter om flukt og krig, forstår de andre hva som gjennomgås og vi kan holde hverandre oppe. Vi gleder oss til de skal komme.
«Jeg har blitt kjent med mange nordmenn. Flest har jeg blitt kjent med på Shelter, men jeg kjenner også noen gjennom skolen, kommunen og nav. Jeg går på introduksjonsprogrammet med norsk, samfunnskunnskap og språkpraksis i kantina på skolen. Jeg lærer mer norsk hver dag. Jeg husker bare noen dager etter at jeg kom til Norge og Shelter, så dro vi på tur til Evje. Jeg kunne ikke snakke noe norsk, og kommuniserte på litt engelsk og mye håndbevegelser. Der lærte jeg å spille domino.
Ett år etter, denne sommeren, dro vi igjen til Evje, og da kunne jeg fint snakke med alle sammen på norsk.»
Sønnen har gått to år på skole, men nesten hele livet har han vært på flukt. Når far og sønn snakker sammen på telefon, forteller Mengstab om Norge. Sønnen spør om hvordan livet er i Norge og faren forteller. Han er utålmodig etter å starte på nytt i et land langt borte. Sønnen snakker tre språk: arabisk, amharisk og tigrinja. Snart vil han også lære norsk.
Foto hovedbilde: Dan Borge
Øvrige foto: Shelter