Jeg sitter i et hus litt utenfor sentrum sammen med Roqaya og ei venninne. Barna deres sover i naborommet og vi tre damene har mye å snakke om.
Det er over ett år siden Roqaya og familien hennes flyttet fra Shelter.
Hun var gravid og gikk på skole et par måneder til, før Mustafa kom. Siden har hun vært hjemme med han.
Hva gjør du når du går hjemme?
Det er et rolig liv på dagtid, sier hun. Det blir husoppgaver, turer med babyen og venninnebesøk. Mustafa er veldig koselig og aktiv. Han leker mye med seg selv og søsknene sine. Han er rolig når han sover og aktiv når han er våken. Det er godt å få tid sammen med han før de skal begynne i barnehage og skole i november.
"Jeg gleder meg veldig til å begynne på skolen igjen. Jeg er så sosial og vil snakke mer norsk. Men jeg snakker ikke så mye norsk lenger," sier hun. Det er ikke mye sosialt eller organisert etter at landet innførte koronarestriksjoner i vinter. Det er ikke barselgruppe eller sosiale treffpunkt man kan gå på. Det begynner å skje mer nå etter sommeren.
Livet er annerledes enn på Shelter. Arwa, eldstedatteren, har begynt på ny skole og Omar i ny barnehage. Mohammad, mannen hennes, går fortsatt på skolen. Arwa liker seg godt på skolen, men kommer rett hjem etter skolen.
Største forskjellen er at i Shelter snakket hun mye mer norsk og hun hadde mulighet til å være sosial. Hun fikk mye hjelp og kunne hjelpe andre også. Det likte hun.
Hun savner tiden i Shelter med fellesmiddager på torsdagene, forskjellige turer og aktiviteter. Det var fint for henne og barna å komme ut av hverdagsrutinene. Arwa var veldig glad i Albertine og kaninene og det var trygt å slippe henne ut i bakgården. Det var alltid noe å gjøre.
Minnene dukker opp: «Jeg savner tiden da Arwa gikk til SFO på Tordenskjolds gate skole, forbi vinduet mitt om morgenen og vinket til meg, mens jeg spiste frokost.»
Hun husker en fjelltur til Åmli i to dager. Jan tullet med alle og vi hadde det veldig fint.
Hvor mange norske venninner har du? «Jeg har tre norske venninner og du er en av dem.»
Er det vanskelig å bli kjent med norske damer? Ja, fordi språket er en barriere. Hun blir litt flau og usikker hvis hun skal være sammen med nordmenn. Hun tenker at hun har bodd i Norge i noen år nå og det forventes at hun snakker norsk. Hun er redd for å misforstå spørsmål eller ikke klare å kommunisere godt nok.
Det er ikke så lett å bli kjent med nordmenn når man ikke henger med de. På introduksjonsprogrammet er det ikke mange nordmenn, men når du går videre på skole vil du møte flere nordmenn i hverdagen din. Det blir fint!
Jeg prøver vannpipe for første gang og den opplevelsen, sammen med damene, maten og interiøret i stua til Roqaya, er nesten som en reise til Midt- Østen.
Hun minnes hvordan hun hørte om Shelter. Det var en kamerat som bodde der, som fortalte om det. Familien ble veldig takknemlig for å kunne bo der fordi de fikk en kickstart til å komme inn i samfunnet og lærte masse. Det var en mulighet til å få kontakt med norske og når hun fortalte det til venninner, så ble de misunnelige. Hun var hjemmeværende med baby også da, og Shelter hjalp henne.
Den natta Omar ble født, var Arwa hos Monica og Jan. Det var trygt og godt.
Den første tiden med baby, hjalp Monica med babyen. Når Monica hjalp til med bading, var det veldig annerledes, for hun brukte olje i vannet, ikke sjampo og såpe som Roqaya var vant til. Men hun likte det og fortsatte med olje helt til gutten var ett år. «Ja, jeg ble plutselig bestemor!» sier jeg med latter i stemmen. Minnene strømmer på.
Les mer om Roqayas flukt fra hjemlandet her
Bryllupet til Roqaya kan du lese om her
Foto: Terje Gustavsen, Roqaya Aldibo, Shelterarkiv
