Det var helg, og jeg hadde bodd noen dager i Kairo. Jeg gikk for å klippe meg i salongen i nabolaget. Ingen som jobbet der snakket engelsk, men jeg fikk noen blader og fant det jeg var på jakt etter. Ei dame med langt, lyst, slett hår. Omtrent som meg på det tidspunktet. Jeg sa: -Shway, arabisk for litt, og viste tydelig hva jeg mente med tommel og pekefinger. Halvannen centimeter. Frisøren nikket, han forsto. Etter å ha vasket håret, var det tid for klippen. Jeg var fornøyd med å ha fått formidlet det jeg skulle, selv uten felles språk. Et bilde kan si mer er enn 1000 ord.
Frisøren løftet en hårlokk og klippet den rett av, ganske nær hodet. Hæ? Hva skjedde nå? Det var jo ikke dette jeg hadde bestilt. Dette var ikke shway! Det var heller ikke helwa, arabisk for pent. Ganske frustrert prøvde jeg å oppklare misforståelsen, noe som skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Jeg snakket engelsk, de ansatte arabisk. Frisøren forsto at jeg ikke var fornøyd, men skjønte ikke hvorfor. Omsider kom han med bladet og pekte på bildet. Da forsto jeg hvor det hadde gått galt. Ved siden av den blonde damen med det lange håret, var det nemlig et annet bilde. Av en dame med langt, rødt hår, og korte pigger som sto rett ut på toppen. Det var den klippen han trodde jeg var ute etter.
De andre kundene ble også involvert. Noen trøstet, noen oversatte, og noen prøvde å overbevise meg om at det var kledelig med kort hår på toppen, uten at det gjorde saken noe bedre. Men i ettertid har jeg tenkt at jeg lærte noe den dagen. Jeg lærte hvor lett det er å tro at vi forstår hverandre, uten at vi nødvendigvis gjør det. Kanskje har vi helt forskjellige bilder i hodet, når vi nikker og sier at vi forstår. Der jeg satt og forventet å få klippet tuppene en drøy centimeter, gjorde frisøren seg klar til å klippe korte pigger på utlendingen som ikke kunne språket. Og begge trodde vi at vi forsto.
– Forstår du? er ikke alltid den beste måten å sjekke om vi forstår hverandre på. Likevel er det et naturlig spørsmål å stille, hvis vi har lite felles språk. Det har nå gått mange år siden klippen. Men fortsatt ser jeg at dette spørsmålet kan være en kilde til misforståelser. Kanskje tror vi at vi forstår, selv om vi i realiteten ikke gjør det. Det kan også være at samtalepartneren kommer fra en kultur der det er uhøflig å si nei, og dermed svarer ja av den grunn. Eller kanskje vedkommende sier ja for å være høflig, og ikke ønsker å stoppe samtalen. Senest i går opplevde jeg å forklare noe, for deretter å spørre: -Forstår du?. Noen timer senere viste det seg at jeg ikke hadde forklart så tydelig som jeg trodde.
Så hva kan vi si i stedet? Hva gjør vi hvis vi er usikre på om vi har forstått hverandre? Med lite felles språk vil dette være en tilbakevendende problemstilling. En mulighet er at den som lytter, forklarer hva de har forstått, og spør om det stemmer. Da kan misforståelser avsløres. Hvis et er noe veldig viktig, gjør jeg noen ganger det. Enten forteller jeg tilbake til den andre for å forsikre meg om at jeg har forstått, eller spør: -Hva forsto du? hvis det er jeg som har forklart noe. En annen mulighet er å dobbeltsjekke, for å være sikker. Hadde jeg pekt på bildet en gang til, ville kanskje frisøren oppdaget at det ikke var pigger jeg ønsket meg. Å prøve å forstå hverandre, er noe av det mest spennende på tvers av språk og kultur. Noen misforståelser må vi regne med, men heldigvis går det ofte bra også!