Alle som bor i Shelter har erfaringer og tanker om jul. Langt fra alle feirer jul, men i det norske samfunnet er det umulig å gå glipp av julehøytiden. Når du går en tur i sentrum, ser du lys og pynt og julevarer til salgs. Skolehverdagen og tv snakker om jul. Det er ferietid.
Jeg har spurt tre mennesker som bor i Shelter hva julen betyr for dem, om de har noen juleminner fra barndom eller hjemland, om de feirer jul i år og eventuelt hvordan.
Fatima er 12 år og husker både Syria og Tyrkia godt. Det er tre år siden hun kom til Norge med familien og i august flyttet de inn i Shelter. Fatima er muslim og feirer ikke jul. Men hun synes jul er gøy og kult allikevel.
«Da jeg flyktet fra Syria, var jeg ca 8 år gammel. Jeg kjente ingen kristne i Syria eller Tyrkia. Jeg hadde aldri hørt om jul og kristendommen før jeg kom til Norge. Jeg lærte litt av foreldrene mine og mest på skolen. Der lærte jeg at jul er jul og at jul er det beste som finnes i Norge. Man kan ha det gøy og få gaver. Man pynter og lager pepperkaker. Men jeg tror ikke på det, eller litt da. Problemet er at jeg har ikke lært om det på arabisk, bare på norsk.»
I Norge har man mange juletradisjoner, også som ikke har noe med kristendommen å gjøre, for eksempel nissen. «Mener du julenissen? Ja, han har røde klær og kommer med gaver til barna som tror på jul. Jeg vet ikke hvorfor de kristne feirer jul, eller åhh vi lærte det i krle. Jeg husker ikke.»
Jul er bursdagen til Jesus. «Er det sant?»
Jul har også blitt en tradisjon i Norge og det er mange som ikke er kristne som også feirer jul.
«Jeg kan noen julesanger som jeg har lært på skolen og jeg har sett julefilmer på tv. Når det blir juleferie, skal vi i familien treffe venner og slappe av. Vi skal gå på skøyter.
Noen muslimer setter opp juletre fordi jula er gøy og kul. Noen spiser grøt, pynter pepperkaker, synger julesanger og har juletre.
Det beste med juleferie er at vi har fri fra skolen. Jeg skal ha juletre og feire litt jul, men ikke ordentlig jul liksom. Vi skal kose oss. Jan lærte oss å lage pepperkakedeig og Hilde lærte oss å lage krumkaker.
Hvorfor er det jul akkurat i desember? Er det hele desember man feirer jul, eller bare en dag? Hva er advent?» Fatima har mange spørsmål.
Ara er 50 år og kom fra Syria for tre år siden. Han har bakgrunn som ortodoks kristen.
«I Syria feiret vi med hele familien før år 2010. Familien inviterte hele slekta og feiret jul den 6.januar. Først dro vi til kirka. Etter to, tre timer var gudstjenesten over, og vi dro hjem og ønsket hverandre god jul. Etterpå spiste vi middag og middagen var en spesiell rett som heter lebanie. Det er rullet oksekjøtt og yoghurt som kokes sammen. Det er ikke bare i jula man spiser lebanie, men da spiser men det i alle fall. Så dro vi på besøk til slektninger.
Det var mange juletradisjoner. Vi pyntet et stort juletre, det var masse lys og pynt og vi hørte julemusikk hjemme. I april pyntet vi også juletre, men det var lite. Da var det påskefest.»
Hva skjedde med julefeiringen i 2010?
«Etter at krigen kom, ble mye annerledes. I familien feiret vi fortsatt noe, men mange slektninger og venner enten flyktet eller døde og alt var forandret.»
Ara har feiret jul et par ganger i Norge. Han feirer jul 24.desember her. Det er ikke ortodoks menighet for armenere i Kristiansand. Dermed er det ingen å feire sammen med, som han pleide. I stedet for, har han deltatt på julaftenfeiring i Filadelfia. Disse julaftenene har startet med gudstjeneste og fortsatt med middag og kaker, sanger og gaver og alt som hører en norsk julaftenfest til. I år er det ikke fest på grunn av korona. Han skal feire på Shelter, i sitt hus, alene. De andre på Shelter som feirer jul, skal reise bort for å besøke familie.
På nyttårsaften samles alle på Shelter til stor fest. Det blir bra.
Jan er 50 år og har vokst opp i Telemark. Han har hele livet bodd i Norge. Han flyttet til Shelter for 5,5 år siden og har familie.
Les mer om Jan og familien som startet Shelter her.
Les mer om familien her
«Julen er først og fremst julefeiringen for meg, og historien om Jesu fødsel står sentralt. Juleevangeliet tenker jeg alltid mer på når det nærmer seg. I tillegg er det tid for å planlegge og gjennomføre en del tradisjoner.
Mitt barndomsjuleminne var familien rundt bordet med lukten av pinnekjøtt og tomtebrygg. Det er gode minner. Men julen var også vanskelig for meg, fordi det var så store forventninger til julefeiring og det stemte ikke med hvordan jeg følte det inni meg.
Men da jeg var 8-9 år, fikk jeg en rattkjelke. Den kvelden satt jeg på kjelken hele kvelden og var veldig fornøyd. Den kjelken har jeg brukt i 35 år og barna mine har også vokst opp med den. Vi var ikke vant til å få så mye gaver, mest ting vi trengte. Ski, leker og klær fikk vi av foreldre og av besteforeldre fikk vi strikkede votter eller strømper med marsipangris inni.»
Det er stor forskjell i dag. Jan reflekterer over forskjellene og sier: «Det er så mye penger i omløp og karusellen går fort. Vi har prøvd å være alternative og fokusert mer på opplevelser sammen. Vi har som familie, feiret julaften, 7 ganger sammen med mennesker som ikke har andre å feire med, i Filadelfia. Det er de beste juleaftene jeg har hatt.»
Å bake pepperkakehus er en tradisjon som han har bragt videre til sine barn. Men tradisjonene er ikke viktig for han, det er fellesskapet og samholdet som teller.
«I år skal jeg feire jul sammen med kjernefamilien og svigermor og andre venner på hytta vår. På morgenen forbereder jeg julemiddagen, som i år er pinnekjøtt, og så drar jeg til Kristiansand for å holde juletalen i Filadelfia, tar med meg noen hjem igjen og så er det god mat, gaver og fellesskap.»
Jan opplever at julehistorien har blitt mer levende etter at han flyttet sammen med flyktninger: «Jesus ble født langt fra hjemstedet til foreldrene sine og i dårlige kår. Han måtte flykte som lite barn sammen med familien sin. Det har kommet tydeligere frem for meg fra juleevangeliet at han var en flyktning som var uønsket av mange.»
Vil du vite mer om Shelter? Følg oss på Instagram her og Facebook her