Klokka er 17 en helt vanlig torsdag i januar. På kjøkkenet hører man at det blir laget mat og lukten slår mot en når en åpner døra. En etter en kommer og hilser på hverandre. En er nydusjet, en kommer i arbeidsklær, to barn løper rett opp i tredje etasje og begynner å leke. Det ringer på dørklokka og noen kommer utenfra. Når vi treffes, utveksles hilsener og latter oppstår. Vi venter et kvarter over tiden og flere kommer. Så ønsker vi velkommen og setter oss. En har fått oppdraget å servere og etter hvert har alle fått mat.
Pandemien har endret fellesmiddagene våre. Før tok alle med mat og vi lagde en internasjonal middagsbuffet hvor alle kunne smake på hverandres mat. Det ble utvekslet oppskrifter og ideer til egen matlaging. Nå er det en person som lager maten og dermed en rett, men fortsatt med internasjonalt preg utfra hvem som lager.
I dag er det Mia som lager maten. Det er kylling, bønner, afgansk ris og en deilig saus med oppskrift av Joscelyne. Til dessert er det resten av de hjemmelagde pepperkakene vi lagde til jul.
Samtalen går rundt bordet, og vi har noen venner på besøk. En tidligere beboer er tilbake og har savnet fellesskapet. Det er mye å snakke om.
Etter en stund kommer Marita inn. Hun har bursdag og vi synger spontant for henne. Hun bor ikke i Shelter, men er her ofte, i og med at hennes bror og far bor her.
Jeg må innrømme at jeg ikke tenker så mye lenger på at vi er en internasjonal gjeng. Vi er venner vi!
