Det ser lukket og stengt ut på Shelter. Men bak veggene skjer det mye allikevel. Vi har kontakt med folk fra fjern og nær på nye måter. Covid- 19 har endret livene og hverdagene våre. Hvordan er det å leve i et annerledes samfunn? Christian i Jordan, Margareth i Kristiansand, Mastaneh i Danmark, Hero i Iran og Esperance på Shelter forteller alle historier om hvordan hverdagslivet er påvirket av et virus. Vi har kontakt med dem og her får du et lite innblikk i hverdagene deres:
«Jeg heter Mastaneh og har bodd i Norge i 5 år! Nå bor jeg i Danmark og jeg jobber i en restaurant, men pga. korona viruset, er restauranten stengt. Vi vet ikke når skal vi åpne igjen. Det er ikke noe å gjøre og dagene blir lange. Det eneste vi kan, er å gå tur, se film eller lese bok.
Før Covid-19 gikk jeg på universitetet, på arbeid og trening og var opptatt hele uken. Men nå er det ikke noe å gjøre. Vi forventer at vi kan komme i gang med arbeid igjen snart.
Jeg savner mine vanlige dager så mye, jeg håper at vi klarer det her. Og jeg savner mine venner på Shelter og andre steder også.»
«Esperance heter jeg, og bor på Shelter. Jeg kommer opprinnelig fra Kongo, men har bodd flere år i Norge nå.
Livet mitt før korona og etter korona er nesten det samme. Men jeg savner fellesskapet. Ting som vi gjorde felles her på Shelter og i menigheten. Vi pleide å spise sammen, og samles spontant til prat og brettspill og vi hadde kvinnegrupper og samlinger.
Samtidig minner pandemien meg om den gangen lillebroren min på 10 år, fikk kolera i Kongo. Som storesøster på 15, måtte jeg passe på han og bo sammen med han på sykehuset. Min mor passet søsknene mine og min far var lege og måtte jobbe. Jeg husker at jeg gikk inne på sykehuset, uten noen form for beskyttelse og ba til Gud om beskyttelse. Jeg ble ikke syk og min bror klarte seg også bra.»
«Navnet mitt er Hero. Jeg er 37 år, fra Iran og jobber som språklærer i hovedstaden Teheran. Jeg bodde i Kristiansand i noen år og var aktivt med på internasjonale middager, kvinnegruppe og fellesmiddager på Shelter.
Det er en veldig tøff situasjon for hele verden nå. Jeg jobber online, fordi alle skolene er stengt. Det er ikke obligatorisk å være inne, vi kan gå på tur, men fra i morgen skal viktige plasser åpnes igjen. Nesten alle matbutikker er åpne.
Heldigvis har jeg fred i hjertet mitt fordi jeg tror Gud har kontroll over livet. Jeg er sikker på at Han alltid er med oss og tar vare på oss. Jeg er veldig takknemlig selv om alt er rart og komplisert nå. Det kommer til å bli bra igjen. Amen»
«Jeg er Margareth, 56 år. Jeg har 3 voksne barn og 4 barnebarn og bor i Kristiansand. Jeg liker å synge, skrive, lese, strikke, lage mat, bake og gå turer. Mitt liv er preget av koronatiltakene på mange måter. Jeg treffer ikke venner som før, og har mistet sosiale aktiviteter.
Jeg er heldigvis ganske god på å ta en dag om gangen, og bekymrer meg derfor ikke så mye om morgendagen. Jeg tror vi blir preget av denne situasjonen, slik at livene våre vil få et annet perspektiv etterpå, når smitteverntiltakene er over. Jeg gleder meg til å komme tilbake til Shelter, til fellesmiddagene og kvinnegruppa. Jeg savner det, virkelig.»
«Jeg heter Christian og bor i Midtøsten. Jeg har de siste 3 månedene bodd i byen Amman, som er hovedstaden til araberlandet Jordan. Jeg vil lære det arabiske språket og studerer på fulltid. Jeg blir her til jeg kan kommunisere flytende! Jeg trives svært godt, og er veldig imponert over den jordanske gjestfriheten. Kristiansand er fødebyen min og jeg er stolt sheltervenn og shelterfan siden oppstarten i 2016.
Les også Christians reisebrev fra Jordan her
Myndighetene har tatt grep for å unngå smitte. Restriksjonene skal hindre unødvendig mingling og sosiale treffpunkt. Derfor er det bestemte tider vi kan gå på butikken, og vi har «hus-arrest» i helgene. Det er også forventet at vi bruker masker og hansker når vi er i butikkene. De større dagligvarebutikkene har vært stengt i flere uker. I uke 16 ble de åpnet igjen.
Språkskolen er stengt, men heldigvis fortsetter undervisningen online. Det er rart å lære arabisk på nett i en leilighet i Jordan.
Livet er skjørt og vi mennesker har lite kontroll. Korona har fått oss alle til å måtte bryte opp av den vanlige, forutsigbare og kontrollerte hverdagen. Korona har gitt oss et møte med oss selv. Frykt, stress og usikkerhet er noe som flere kjenner på nå, enn før. Det er en tid for alt. En tid for usikkerhet, en tid for kontroll, en tid for sorg og en tid til å glede seg. Jeg tror at denne tiden kan lære oss alle noe om livet. At livet møter oss - om vi vil det eller ikke. Dette er en tid hvor vi ser hvor vi putter vår trygghet, og vårt håp.
Jeg ser lyst på tiden framover. Jeg er takknemlig. Jeg bor i et trygt Jordan. Jeg har muligheten til å lære mer om språk og kultur. Jeg har gode venner her. Og sist, men ikke minst, så er jeg takknemlig for at jeg har en Gud som er med meg.»
Det føles også trygt å bo i Shelter nå. Bakgården er ikke lukket og stengt heller. Idag tar vi lunsjen ute i sola og noen får hjelp med mobilen, mens andre forbereder sommeren. Det er hverdagslivet vårt nå.
Husk å ta vare på hverandre! Og hold kontakten med venner, fjern og nær.
