Jasmine Andreassen er ei ung dame som studerer på universitetet. Hun flyttet inn på Shelter i januar og er allerede kjent med alle de andre beboerne. Men hvorfor flytter ei norsk jente inn i bofellesskapet?
«Vel, jeg er norsk, men jeg er mye mer også. Min mor er dansk og min far er norsk. Jeg ble født i Danmark og bodde 11 år i Kina. Jeg var 16 år da jeg flyttet til Norge for første gang. Jeg har også bodd i Australia og på Hawaii.»
Oppveksten hennes i Kina var ganske enkel, sier hun selv. Familien flyttet dit da hun var 4 år og hun begynte på internasjonal skole. Skoledagen var fra klokken åtte til halv fire. Alle fagene var på engelsk og hun hadde ett språkfag på kinesisk både skriftlig og muntlig som var 45 minutter hver dag.
Hun ble sett på som utlending i Kina på den tiden.
«En gang var familien på McDonalds og alle stirret på oss. Vi hadde hvite kinn og blondt hår. Vi var annerledes. Når vi gikk nedover gaten, kom bestemødrene og rørte ved mitt og søstrene mines hår. Det var en mellomstor by i kinesisk kontekst med ca. 6 millioner innbyggere som heter Kunming. Det var under 3000 innvandrere som vi kjente til i starten, men etter hvert ble det flere. Når byen fikk flere innvandrere, ble det færre reaksjoner fra kineserne. Jeg fikk kinesiske venner og en gang var jeg i min venns bryllup. Det var 5 fester. De ble gift og så var det fest i hennes landsby og hans landsby. Så var det fester i byene brudeparet bodde i og tilslutt var det fest for alle utlendingene. Min venn hadde et kristent bryllup, men Kina har flest buddhister og en del ateister. Jeg gikk på en internasjonal og kristen skole, så de fleste jeg kjente var kristne. Jeg hadde også noen muslimer og ateister i klassen og vi lærte hverandre godt å kjenne.»
Hun flyttet til Norge da hun var 16 år. Den kinesiske kulturen hadde formet henne mer enn hun var klar over. Hun trodde ikke hun var så preget, før hun møtte hverdagen i Kristiansand. Hun hadde vært på ferie i Danmark og Norge hele oppveksten for å besøke familie og snakket dansk hjemme og norsk med norsk familie.
Kina har betydd mye i hennes liv og hun fikk se hvor mye kinesisk kultur preger beslutninger i hverdagen. En av de første gangene hun skulle gå over et lyskryss alene i Norge, så hun seg rundt og oppfattet at det var sikkert. Hun gikk over krysset på rødt og det kom en bil som måtte trykke hardt på bremsen. Han kjeftet på henne og alle stirret. Da forsto hun at dette gjør man ikke i Norge. Neste gang sto hun og ventet på grønt lys i nesten ti minutter. Da kom en mann og han trykket på knappen og det ble grønt med en gang! De så på hverandre og begynte å le. Ok, i Norge skal man trykke på en knapp!
«Jeg var norsk statsborger, men hadde aldri bodd i Norge da jeg kom som 16 åring. Språket var vanskelig og jeg skulle ta begynnernorsk kurs på videregående og gikk på internasjonal linje. Heldigvis var de andre fagene på engelsk, så jeg fikk tid til å lære norsk ved siden av. Jeg husker godt første gang jeg hadde skrevet en norsk tekst og læreren krysset ut mesteparten. Det var dansk. Det var frustrerende."
"Som barn hadde jeg ferie i Norge med den norske familien hvor vi snakket norsk, men gikk over til engelsk når det ble vanskelig å forstå hverandre. Men jeg tror vi lærer mye av å bare være sosiale med folk og å høre mennesker snakke på bussen. Legge merke til hvilke begreper de bruker og oppsøke steder hvor man snakker norsk, for eksempel kirken. Jeg kom til kirken og hørte på talene uten oversetting til engelsk. Da lærte jeg mye. Jeg utsatte meg for norsk, og lærte språket ganske fort og lett.
Det var vanskelig å få norske venner. Vennene mine kom fra klassen primært og de fleste var fra andre land.»
"Jeg synes det var utfordrende å komme til Kristiansand. Det var så liten by og veldig få tilbud og aktiviteter. Søndagen var alt stengt og det var lite å gjøre. Det var vanskelig å finne ut hva som faktisk skjedde i byen også. Språket var utfordrende og det det var flere eksempler hvor jeg blandet norsk og dansk.»
Den første tiden i Norge ble brukt til å observere og tilpasse seg samfunnet. Hennes hovedmål ble å være sosial, lære språket og finne ut hvordan dette samfunnet fungerer.
Hvordan lære uskrevne regler? Det er masse ting man lærer underveis. Hun observerte mye og prøvde å kopiere. Hennes søster valgte en annen strategi og var veldig seg selv. «Jeg husker at hun ville synge ved busstoppet. Jeg opplevde det kleint, fordi ingen andre gjorde det. Hvorfor skulle hun gjøre det? Det var skikkelig ukomfortabelt.»
Etter tre år flyttet Jasmine til Australia hvor hun bodde i nesten tre år. Det var en helt annen kultur igjen. Enda en gang måtte hun tilegne seg en ny kultur og det var gøy. Hun var en del av et internasjonalt miljø i Australia. Det var så mange kulturer og nasjoner representert i skolemiljøet hennes. Det var et multikulturelt miljø og hun kjente at her var hun hjemme. Det var så lett å bli kjent. Det var nesten som i Kina.
"I Norge kan man ikke snakke til folk på gata, fordi da blir de mistenksomme og lurer på om du har en hemmelig agenda. I Kina og Australia var jeg i miljøer hvor menneskene var åpne og inkluderende. "
«Jeg flyttet til Shelter fordi det er et spennende konsept. Det er et kulturelt mangfold som jeg kjenner meg hjemme i. Jeg har erfaringer i å komme til et nytt land og etablere meg. Og det er erfaringer som jeg kan dele med andre. Jeg kan sette meg inn i deres situasjon. Å ha et integreringsprogram for innvandrere er viktig. I Shelter fungerer det i hjemmet og familien og det blir så nært. Å ha fellesskap, som vi har i Shelter, er unikt for innvandrerne som skal etablere seg på nytt. Jeg har kjent på kroppen hvordan det er å være innvandrer mange ganger og kan relatere meg til det. Jeg ønsker å bruke min tid på Shelter til å bygge fellesskap og gode relasjoner. Og jeg vil være en støtte i en sårbar fase av livet.»