Mye må ordnes når man er ny i Norge. Medarbeideren fra NAV følger opp og vet hva som skal til. Heldigvis, for det er mye som skal på plass. Helseoppfølging, politi, Nav og mye mer gjør at de første dagene er hektiske.
Innimellom møter jeg dem til lunsj i Filadelfia Marvika. Jeg treffer en dame som ser litt skeptisk på meg og som nok lurer på hvem jeg er. Hun snakker kun arabisk og dermed blir de neste dagene preget av kroppsspråk og Google translate. Vi tar også en tur i sentrum, og jeg viser henne gågata, minibanken og matbutikken. Det er ikke mye mat hun kommer ut med. Så går vi til en arabisk matbutikk og der begynner hun å snakke litt med butikkmedarbeidere. Hun kjøper litt grønnsaker, arabisk brød og matte, en slags te- drikk.
Vi går turer i Posebyen og Baneheia de første dagene. Hele tiden benevner vi det vi ser rundt oss: tre, hus, vindu, vann, sol…
Det er kaldt, og etter noen dager begynner det å snø. Snøen legger seg i bakgården og når jeg ser henne, forstår jeg at hun fryser.
Vi går til Markens gate og ser i noen butikker. Hun har tatt ut noen av pengene fra minibanken, et innskudd som overføringsflyktninger får til klær og møbler ved ankomst. Hun finner en jakke hun liker og kjøper den. Jeg skjønner at hun trenger mer: votter, skjerf og lue. Vi går til bruktbutikken Mulig som Filadelfia Omsorgssenter driver i Skippergata.
Der møter vi Lill. Hun er en sånn dame som har et stort hjerte og gir varme klemmer. De blir kjent og selvfølgelig finner vi det vi leter etter. Etter dette kalles butikken bare for Lills butikk og det blir nok flere besøk her i ukene som kommer.
(Foto: NRK)