Klokken nærmer seg halv tre og Jan løper rundt på Shelter. I det ene øyeblikket ser vi han hente frem sekker og utstyr. I det neste blander han saft og tar frem hamburgere og resten av maten. Esperance kommer til kjøkkenet og begynner å skylle salaten og skjære opp tomatene og løken. Imens ringer Jan en beboer for å minne han på at nå drar vi og løper ned for å se hvem som har kommet. " Husk å ta med en vindtett jakke og det er lurt å gå på do før vi går".
Han er effektiv og har full kontroll. Dette har han gjort en del ganger før. 15 minutter etter at vi skulle møtes, kan man se en rad av mennesker som kommer ut den blå porten og marsjerer hele veien gjennom Posebyen og ned til brygga på Tangen.
Der møter Otto og Nina oss med skøyta "Frøya" som vi har leid for 2. året på rad.
Les om fjorårets tur med "Frøya" her.
En beboer har ikke kjørt båt tidligere og er ganske skeptisk. Jeg spør han om bakgrunnen og da kommer det frem at hans referanse til små båter er flyktningene i Middelhavet. Han forteller forferdelige historier han har hørt. Jammen ikke rart han er engstelig. Jeg setter meg ned ved siden av han og begynner å fortelle om mine opplevelser på sjøen. Om hvordan foreldrene mine tok meg med i båt fra jeg var ganske liten og jeg forteller gode historier og minner fra det. Samtidig forbereder jeg han på hva som vil skje. Etter hvert ser jeg at skuldrene senker seg og han begynner å snakke og tulle med noen av de andre som er med.
Vi drar ut til Randøya og legger til ved brygga der. Så tennes grillen. Hamburgere, pølser og saft står på menyen og Jan griller og prater. Noen utforsker området, noen prøver en fotball og resten ser på Jan som griller.
Vi kaster loss igjen og utover kjører vi. Neste punkt på programmet er å se om fisken biter på. I fjor fikk vi makrell og pir nok til en hel fellesmiddag. Så vi er forventningsfulle. Etter et par forsøk, begynner seien å bite på. Vi drar inn ganske mange og humøret er på topp.
Så er det tid for å ta turen hjemover. Fjordcats nye ferge passerer oss og bølgene er høye. Da ser jeg bort på min venn som var så skeptisk til å bli med på tur. Han ler høyt når vi ruller gjennom bølgene.
Vi går i land på brygga på Tangen og sier farvel til Otto og Nina. Vi fordeler fisken før vi går i tog hjemover. Dette blir en tradisjon!
