Har du noen gang hørt noen si til deg: «Du er en engel!». Antakeligvis er du som leser dette et helt vanlig menneske av kjøtt og blod. Å si: «Du er engel!», er en måte å anerkjenne uselviske, gode handlinger på.
Skal vi være ærlige, så forventer vi som regel at menneskene vi møter, har seg selv som sentrum og handler egoistisk. Det norske samfunnet blir stadig mer fokusert på individets rettigheter og muligheter.
Men tenk om ... det ikke er dine rettigheter og muligheter som er det viktigste for deg og de andre.
Tenk om ... det er vår felles oppgave å kjempe for de andres rettigheter og muligheter.
Tenk om ... livets største poeng er å gi seg selv for at andre skal få et godt liv.
En av historiens mest kjente personligheter, Jesus fra Nasaret, sa en gang: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner!». Vi kan la dette være en fin tanke eller en «bra quote», eller vi kan la det utfordre og forandre livet vårt.
En tanke for påsken: Når hadde jeg sist mine medmenneskers behov i fokus?
Tenk om … vi har blitt lurt?
Tenk om … det er når jeg løfter opp den som er tråkket ned, deler med den som ikke har noe, trøster den sørgende, åpner mitt nettverk med den ensomme, ser den som trenger en oppmuntring, tar imot de som er annerledes og «plagsomme» at jeg virkelig lever?
Du kan være «en engel». Du kan la deg utfordre til å la andres liv bli det viktigste i ditt liv. Det vil forandre verden.
