Bli kjent med oss – Albertines historie

2.4.2019

Skrevet av:

Isabel El Hirch

Monica Sjåvaag Kjosavik

Albertine har bodd lengst i Shelter. Hun flyttet inn sammen med familien i 2015 og bodde et drøyt år her, før de første flyktningene kom. Hun forteller:

«Jeg heter Albertine. Jeg er 16 år gammel. Og går første året på helse og oppvekst på KKG. Jeg er født i Akershus, men oppvokst i Kristiansand på Hånes. Jeg er oppvokst i en trygg og fin kristen familie. Min tre år eldre søster bestemte at jeg skulle hete Albertine, for hun var så opptatt av Albert Åberg.
Tre år gammel fikk jeg en storesøster og hun bodde hos oss helt til jeg var ni. Hun var 14 år da hun kom til oss og hadde bodd i Oslo sentrum hele livet. Jeg lærte mye om at selv om man er født og oppvokst i Norge, kan oppveksten være veldig forskjellig. Hun fortalte historier om en helt annen barndom enn min.»

«På sommeren, pleide vi å dra til Arendal for å være med mormor og morfar. De bodde på Arnevik og somrene der er mine beste barndomsminner. Der fisket vi krabber, hentet agurker fra drivhuset og spiste hele. Vi bada minst 19 ganger hver dag fra brygga og spilte krokket på plenen. Alle hadde tid sammen og sommeren varte lenge. Vi har hatt en del turer sammen som familie, for eksempel dratt til Dyreparken og Danmark, Arendal og Amerika. Jeg har generelt hatt en trygg barndom.»

Du bor litt annerledes enn venninnene dine. Fortell om hvordan du bor? «Jeg bor i et lite hus i sentrum og det er en del av et større fellesskap. Til sammen er det syv leiligheter i Shelter. Det har vært veldig koselig, og det er fint å bo så tett med andre folk. Jeg gleder meg til de dagene vi alle skal samles. Vi har egentlig blitt en stor familie. Og det er spennende når det kommer nye, men samtidig trist når noen flytter ut.»

«Jeg husker ikke helt de forventningene jeg hadde før vi flytta, men sannsynligvis gikk det mye bedre enn forventa. Den dagen mamma og pappa fortalte at de tenkte på å starte Shelter og spurte hva jeg synes om det, ble jeg helt stille. Etter en stund sa jeg ja. Det er jeg glad for nå, for jeg har blitt kjent med så mange spennende mennesker her. Nå er vi en hel gjeng med ungdommer som bor på Shelter og vi gjør mye forskjellig sammen. Den siste familien som kom, hadde fire ungdommer og de er veldig interessert i å bli kjent med byen og folka her. Jeg må snakke engelsk med dem, men det går fint.»

Albertine legger hodet på skakke og sier: «Jeg har ikke lyst til å flytte fra Shelter når jeg blir voksen.»

Av Isabel El Hirch/ Monica Kjosavik

No items found.